Å være et selv betyr å være i konstant endring. Både i en fysisk og i en mental forstand. Kroppen er like flyktig som sinnet i sin natur da det å leve er å utøve handlinger i en flyktig verden hvor man aldri helt klarer å forstå hva en ting er før det er blitt noe annet. 

På denne måten er det jeg-et en er flyktig i sin natur. Slik en elv flyter uforstyrret mot havet, flyter jeg-et fra en tilstand til en annen; og en trår aldri i samme elv to ganger. Elvens konstant er endring og endring er også jeg-ets konstant.

​

Som et flyktig vesen, er min eksistens og måten eksistensen min kommer til uttrykk på til tider unnvikende i sin natur. Den eneste måten en kan klare å fange hvem jeg er, er ved å fatte hele opplevelsen av hvem jeg er med et slag - ikke noe mer ei heller noe mindre.